“NORGE” – SIX-PACK Vol. 1 (2012)

For download:

    

De siste 70 åra har industrikapitalen bestemt utviklinga. For å få nok arbeidskraft ble småbrukerne lokka over i industrien – og bygdene fraflytta. Det var første fase. Da ble kvinnene gående ørkesløse i drabantbyene og kjede seg, vant som de var med ljå og fjøs og ku. Men etter hvert tok de seg utdannelse og krevde jobb. Det fikk de etter hvert som småbrukerne ble en uttømt resurs – og industrien åpna for dem. Det var andre fase.
Men kvinner med høy utdannelse og fast stilling føder færre barn, så da kvinnene var sysselsatt så var eneste kilde til mer arbeidskraft innvandring. Den fasen er vi midt inne i nå.

Det er altså de samme kreftene som har stått bak hver gang vi har hatt store samfunnsendringer: Industrikapitalen. Arbeiderbevegelsen har ofte vært med på å skjule at det er sånn. Og det har knapt vært motstand. Eneste er studentorganisasjonen Grønt Gras på tidlig syttitall, men den ble valsa ned av industriromantiske Rød Front. Ellers er det Fremtiden i våre hender og Natur og ungdom, pluss noen få kunstnere.

Kongehusert har investert alle sine aksjer på vekstsida også. De fleste intellektuelle har vært marxister – og sett positivt på at et primitivt bondesamfunn er blitt teknologisert, urbanisert og organisert. I skjønn harmoni med de mer konservative tenkere. Ett har stått fast: Industrialisering og businesstankegang på alle hold – til og med på sykehusdrift. Men alt har sin tid. Ingenting varer evig.
Dette moderne eksperimentet viser seg å ha tre stygge skyggsider. Det ene er forurensingen som nå kalles klimakrise, det andre er energibehovet som fører med seg apokalyptiske tilstander via sammenraste atomanlegg, væpna oljekappløp og sølete kullavhengighet. Det tredje er det som Marx forutså: Overproduksjonskrise. Disse tre trollene er nå i ferd med å jage oss.

Akkurat nå er det EU-krisa og euroens fall, men snart faller mer – kapitalismens sammenbrudd kan være nær. Det tar enda tid, først skal vi igjennom sentralisering av EU, les: mindre demokrati. Men økonomen Keynes forslag om å spøtte i mer kapital for å få hjula i gang er strandet. Eventyret er nok snart over både for kongehuset, Høyre, Arbeiderpartiet, kommunistene og alle andre kapital- , vekst – og industriromantikere. Vi står foran helt uoversiktlige problemer.
Det eneste som er positivt oppi dette er at kapitalismens krefter, disposisjoner og valg er basert på tall, fornuft og vitenskap – her er det ingen plass for guder eller utenom verdslige krefter. Men dette kan i det kommende kaos fort snu seg.
I krisetider så søker ikke folk fornuftige råd – de oppsøker kirker og moskeer. Det er først og fremst det som er farlig.

TRACKLIST

1. GAMLE FJELL
Last ned tekst – Gamle-Fjell (pdf)

Les mer info om låta:
Komponisten er ukjent.
Dette er en norsk tradert melodi trolig fra tidlig 1800-tall eller sent 1700-tall, antagelig en danseslått.

Den opprinnelige teksten:
”Dei gamle fjell i syningom” er skrevet av Ivar Aasen (1813-96), og er en av mange tekster som Aasen skreiv på gamle melodier. Stort sett går sangen ut på å beskrive norsk fjellandskap og bygder, litt historikk legges inn, samt gleda over å vende heim. Aasen er så stort navn i norsk historie at hans liv og verk er pensum for alle. Det var han som skapte landsmålet og det var viktig for han å vise at det dugde til alle sjangere – også sanger. Sammenligna med sine samtidige er han mindre svulstig i tekstene, ofte knapp og fyndig, men han hører likevel til det skiktet av diktere som nokså ukritisk hylla Norge og alt norsk.

Den nye teksten:
Norges endring blir tydelig om vi ser på hva folk gjør i fritida. Før fantes det ikke fritid. Eller ta nordmenns forhold til det vi har mest av i dette landet: Fjell. For 50 år siden var fjellet en nytteresurs, det var jakt, fiske og bærturer. Og du gikk deg på krøtter over alt. I dag derimot må ting tilrettelegges før folk tar seg ut. Det må være skiheiser og brede løypetraseer, flombelyst alt sammen. Det må være tilbud om fjellklatring og basehopping for de unge. Godt voksne går i slake, merkede løyper. Og det må naturligvis være ei handicap-løype for rullestolbrukere, pluss minigolf og hotell. Vi er ikke norske lenger – i fjellet.

2. VI FRA ANDRE
Last ned tekst – Vi fra andre (pdf)

Les mer info om låta:
Komponist:
Det antas at komponisten er André Grétry (1741-1813) Han var født i Liége i dagens Belgia, men byen var på den tiden under fransk styre, så han regnes som en fransk komponist. Han kom fra håpløst enkle kår, men faren var folkemusiker og André fikk grundig musikkundervisning. Han endte opp i Italia og ble en velansett operakomponist, laga mest komiske operaer og operetter. Han er også kjent for å orkestrere på en måte som går utenfor instrumentenes mulighet. Under den franske revolusjonen mista han alle sine eiendommer, men unngikk guillotinen så vidt det var. Napoleon ga han en høy utmerkelse og pensjon. Grétrys største verk regnes å være operaen om Rikard Løvehjerte (1771). Der er det en romansemelodi som går på teksten ”O Richard, O mon Roi, l´universe t´abandonne”. Det antas at det er denne melodien det er snakk om i denne sammenhengen. Men den er blitt nokså forvanska, og det er bare deler av romansen som er brukt. Derfor en tvil. Men denne melodien var meget populær og ble sunget i mange miljø og ved mange anledninger, den fikk nye tekster – ble vel litt slipt ned. Det taler for. Du kan gå på Youtube og høre sjøl.

Tekstforfatter:
Henrik Wergeland (1808 – 45) Det ingen norsk forfatter som har fått flere sider i Norsk Litteraturhistorie enn han. Wergelands betydning som dikter og nasjonsbygger er velkjent. Wergeland er skolepensum – alle skal kunne han..Sangen ”Vi ere en nasjon vi med” hadde opprinnelig tittelen ”Smaaguttenes nationalsaang”, og den regnes som den aller første nasjonalsang for barn. I teksten hylles Norge, og barnet lengter etter å bli voksen og forsvare dette landet. Teksten plasseres i den store haugen av barnedikt og barneregler som Wergeland skrev – en enorm produksjon av sånt også. Kimen til barnetoget 17.mai ligger altså i denne sangen.

Den nye teksten:
Innvandringa til Norge de siste tiårene er i ferd med å prege nasjonen ettertrykkelig – også nasjonaldagen. Norske barn og kvinner for lengst på plass i nasjonalfeiringa, nå står innvandrerne for tur. Så derfor denne parafrasen i Wergelands ånd – for han kjempa for både jøder, jesuitter og muslimer. Men samtidig ser vi nå at innvandringen byr på store utfordringer. Det konservative norske folk vil komme til å slite med innvandrerne mange år framover. Både damelangrenn og V-stil i hopp var i sin tid uønsket. Hvite sokker er fremdeles kjipt. Svenskehandel er harry. Derfor vil innvandrere som stempler svinekjøtt som ureint, fornekter homofili og går inn for omskjæring og flerkoneri, møte en vegg  av nasjonal stolthet og protest. Vi har mye ureint farvann foran oss selv om politikerne sier at innvandring er bra og nødvendig. Ludvig Holberg sa noe klokt om dette: Ett er sjøkart lese – noe annet skip at føre.

3. GAMLE SOFA
Last ned tekst – Gamle sofa (pdf)

Les mer info om låta:
Komponisten er ukjent.
Dette er en tradert melodi fra Kentucky i USA. Oppe i Appalachefjella utvikla settlerne sine medbrakte nasjonale folketoner på fritt grunnlag. Denne melodien er trolig fra et engelsk miljø, men det kan like gjerne være irsk eller tysk. Eller kanskje svensk? Denne musikkstilen ble fra 1940-tallet kalt Bluegrass. Navnet kommer av navnet på bandet Bluegrass Boys, stifta av Bill Monroe. Han var en sentral figur i kampen for å rendyrke denne musikkstilen så den ”ikke forfalt til moderne country”, som han sa. Navnet valgte han pga det blåe graset (Poa pratensis ) som er typisk for Kentucky. Det er altså her snakk om en bluegrass-aktig melodi fra tidlig 1800-tall. (I flere oppgifter blir melodien kreditert Jack og Jim Elsie, men det er feil.)

Tidligere tekst:
Dette kan ha vært en tekstløs melodi i utgangspunktet, kanskje en dansemelodi, men det er like sannsynlig at den hadde en tekst som siden er glemt.Sist 1920-åra skrev Janie West (1905-77) teksten ”Where roses never fade” på denne melodien. Den ble utgitt første gang i 1929. Janie West var da ei relativ ung jente, men hun begikk mange tekster og mange melodier som ble populære, som regel folkereligiøse sanger. Hun utdanna seg til engelsklærer og mottok mange utmerkelser for sin sangskriving. Hun ble gift med pastor William D. Metzgar, fikk fem barn med han og tok hans etternavn. Hun fikk leukemi tidlig og slet med dette til hun døde i 1977.Den svenske oversettelsen ”Till en stad jag är på vandring” ble gjort av Donald Bergagård, svensk sanger, trekkspiller og predikant. Han var en av grunnleggerne av Maran Ata i Oslo, og han skal også ha oversatt den til norsk, med tittelen ”Der roser aldri dør”. Det fins også en nyere oversetting fra svensk av Leif Hagen.

Den nye teksten:
Religion betyr mindre og mindre for det norske folk. Kristendommens dominans er for lengst over. Men fremdeles så er det mange som tror at Norge er en kristen stat. Nei – staten er sekulær, religionsnøytral. Men den har en kristen forhistorie. Noen tror fremdeles at det fins kristne melodier. Men det er helt feil. Den danske komponisten Carl Nilsen har klargjort dette, han sier i boka Levende musik: ”En melodi kan ikke være bærer av logisk tankeinnhold, den kan ikke engang si ja eller nei”. Folk trodde det en gang. Gambespilleren Marice Marin i Frankrike komponerte på Ludvig den fjortendes tid et verk som han kalte ”Gallesteinsoperasjon med basso continuo”. Men få av tilhørerne så noe til denne gallesteinsoperasjonen. Noen sa at det handla om et skipsforlis. Andre mente at det beskrev et opiumsmareritt. En melodi kan altså ikke være verken religiøs eller fascistisk. Fredrik Nietzsche har også sagt noe klokt om musikk: Mens andre kunstarter som for eksempel  romaner, dikt og maler skildrer et fenomen, så gjør ikke musikk det – musikken er i seg selv et fenomen.Denne melodien her var altså først en dansemelodi, så ble den okkupert av en kristen tekst, nå er den gjenerobra og satt fri med en tekst som er like løpsk som melodien var i opprinnelsen.

4. INGER SLETTE
Last ned tekst – Inger Slette
 (pdf)

Les mer info om låta:
Komponist: Rikard Nordraak (1842-66)
Han var født i Oslo (som da het Christiania). I ungdommen gikk han ei tid på handelskole i København, men slutta der for å vie seg til musikken. Han studerte så musikk i Berlin et halvt års tid under to læremestere der. Da han returnerte hjem fortsatte han studier i klaverspill og komposisjon under organisten Rudolph Magnus. Så dro han igjen til Berlin. Der ble han inspirert av Ida og Erika Lie til å sette tone til Bjørnsons dikt ”Ja vi elsker”. Han har altså komponert vår nasjonalsang. Nordraak var fetter av Bjørnson og han tonesatte flere av Bjørnsons dikt, der de mest kjente og brukte er ”Det ligger et land mot den evige sne” og ”Løft ditt hode du raske gutt”. Melodien til Bjørnsons tekst ”Ingrid Sletten av Sildejord” må ha vært komponert omkring 1860. Nordraak hadde også nær kontakt med Edvard Grieg og andre kunstnere i samtida, han hadde en visjon om en norsk nasjonal musikk. Han slet med tuberkulose og døde i Berlin bare 23 år gammel. På hans grav der i Berlin er det reist et monument. Mye senere fikk han gravsted i Oslo.

Tidligere tekst:
Bjørnstjerne Bjørnson skrev teksten ”Ingrid Sletten av Sildejord”  en gang i 1850-åra.

Den nye teksten:
Kvinner i dag har en helt annen situasjon enn på Bjørnsons tid. Men det gikk sakte her i Norge, her var vi gammeldagse lenge. Helt fram til Gro H. Brundtland ble statsminister var Norge et av de mest tilbakestående land når det gjaldt kvinners deltagelse i arbeidsliv, politikk og kunst. Men etter Gros periode lå Norge på topp. Kvinner i Norge har ikke bare Gro og takke, men også Bjørnson. Han var en fighter og skrev mange sanger som tok fatt i kvinners kår, for eksempel Ingrid Sletten av Sildejord. I Bjørnsons tekst har Ingrid på seg ei luve av tøva ull. Det er mulig at sånne ulluver kunne trigga erotiske følelser for hundre år siden, men det skjer ikke i dag. Ei truse derimot, går bedre, men ikke av ull, det klør og da blir det for uestetiske bevegelser. Silke går bedre. I Bjørnsons tekst sitter Ingrid Sletten som et mehe og vet verken ut eller inn om hvilken frier hun skal ta. Årene går og det blir magert resultat. Bra påminnelse om carpe diem. I dag derimot er det ingen grenser for hva en norsk kvinne kan oppnå.

5. KJÆRLIGHETENS ILD
Last ned tekst – Kjærlighetens ild (pdf)

Les mer info om låta:
Komponist: William Henry Monk (1823-89)
Han var født i London og han ble i ung alder en velskolert kirkeorganist. Senere i livet ble han utgiver av musikk. Han har komponert et stort antall hymnemelodier, der den aller mest berømte er ”Eventide” (1861) som ble kobla til teksten ”Abide with me”. Denne melodien synges bl.a. i dag foran den engelske cup-finalen i fotball. Dette har foregått siden 1927 da den overtok for ”Alexander ragtime band”.

Tidligere tekst: Henry Francis Lyte (1793-1847)
Han var født i Skottland. Hans far forlot familien da han var ung gutt og mora tok med Henry og broren til London. Der fikk Henry en solid utdannelse og ble nærmest adoptert av sin velgjører, Dr Robert Burres. Henry ble teolog og han skifta merkelig nok kurs i troen flere ganger – i mer og mer liberal retning. Han gifta seg med ei dame som var 30 år eldre og ivrig metodist. Han var en høy, vakker mann som ble regna som litt eksentrisk. Han spilte fløyte og han likte å ha omgang med arbeidsfolk og fiskere etter at han flytta ned til Devon. Han skrev flere verk, både fortellinger og religiøse salmer. Hymnen ”Abide with me” ble til i hans siste leveår. Han skal ha skrevet den rett etter den siste gudstjenesten han forrettet. Han brukte da en egen melodi – senere karakterisert som ”a dull tune”. Teksten fikk stort oppsving da William Monk 14 år senere laget en ny melodi. Hymnen ble straks en favoritt i kongehuset og ble sunget i begravelsen til George V og George VI.Det er flere oversettelser til svensk, og den mest brukte er ved Andrew L. Skoog (1899) med tittelen ”Bliv kvar hos mig”. Oversettelsen til norsk ”O – bli hos meg”, ble gjort av Gustav Jensen (1845-1922). Han var fra Drammen og ble stiftsprost i Kristiania fram til 1911. Fra da av viet han seg til arbeidet med Landstads salmebok der han tok inn flere engelske salmer som han oversatte. Han døde før verket var ferdig.

Den nye teksten:
Ensomme menn søker kjærlighet der de kan finne den. Med all den langtransporten som foregår i våre dager så flyttes det mer gener enn noen gang. Det er bare å glemme all slektsforskning etter 1990, det er for mange feil – vil bli for komplisert å koble inn trailersjåførenes bevegelser. Og kvinner er ikke mer moralske enn menn. Det er dessuten ca 40 % av oss som er kommet fram til et ateistisk standpunkt, så derfor finnes det ingen frykt for noen straff i Helvete ved utroskap – kun den vonde ettersmaken over å ha såra samboere og ektefeller, tråkka innpå andres enemerker. Ille nok det, men det kvalifiserer ikke lenger til evig pine i Helvete. Utsagnet ”Å – bli hos meg” trigger ikke lenger noen religiøse følelser. Mange av oss har dem ikke i det hele tatt. Erotiske derimot……..

6. STORKAR I MERCEDES
Last ned tekst – Storkar i Mercedes (pdf)

Les mer info om låta:
Komponisten er ukjent.
Dette er en gammel tradert melodi som mest sannsynlig stammer fra Tyskland, trolig laget på 1700-tallet, kanskje før. Meget utbredt og populær.

Tidligere tekstforfattere:
Det antas at det før fantes flere ulike tekster på tysk. Dette ligger nå i tåka. Første kjente tekst heter Fingal. Eldste nedskrevne versjon av den er på dansk fra 1830. Den handler om en elskovsyk mann som strener i rundt i skogen i 13 vers før han begår selvmord. På 1950-tallet skrev svensken Lennart Kjellgren ( 1922- ) teksten Flickan i dalen. Innholdet ligner på Fingal, men visa er kortere, klarere og har lysere slutt. Denne teksten ble oversatt til norsk av ”Gnesta-Kalle” – kunstnernavn for trekkspilleren Rune Gnestadius – under pseudonymet Rune Edwin. (I enkelte kilder er Rune Edwin oppgitt som komponist, men han er altså oversetter.) Piken i dalen var en av de mange populærmelodiene som ble brukt av gitarorkestrene i 60 åra. Det er en bra innspilling med Quivers der Arne Schulze er leadgitarist. Sangen er med på Frem fra glemselen kap 15. og synges der av Helge Borglund.

Den nye teksten:
Rånere som råkjører i gamle biler med svære motorer er blitt forbikjørt av utviklinga. Ingen kvinne vil i dag sitte som Solveig og vente på Peer Gynt. Eller som hun gjør i Piken i dalen. Menn derimot er like dumme – like drevet av galskapen etter kvinner – dette er uforanderlig. Unge kvinner i dag ligger godt foran menn i samfunnsforståelse og mellommenneskelig tankegang. Menn røper en særdeles gammeldags og bakstreversk holdning når de tror at det er mulig å dåre kvinner med hestekrefter. Det er bare de mest ubeleste distriktsbanditter som tenker sånn. Dem er det ingen håp for. Kvinner derimot reiser ut – skaffer seg innsikt, tenker miljø, tenker framover. Dette er en villet utvikling – masse penger og politikk er satt inn på dette.

7. LYKKENS FALL
Last ned tekst – Lykkens fall
 (pdf)

Les mer info om låta:
Komponist og tekstforfatter: Otto Keller (1875-1931).
Han var født i Stuttgart og allerede i skoletida laget han sanger som parodierte lærere. De tilga han fordi de skjønte at han var et notorisk og spesielt talent. Han utdanna seg ikke som musiker, men tok statseksamen ved Technische Hohschule i hjembyen. I mellomtiden skrev han utallige merkelige vers og historier på sin schwabiske dialekt. Men å få et forlag til å gi ut dette var lenge vrient. Til slutt lyktes han hos et skolebokforlag. Da ble det enorm salgssuksess. I alt ga han ut 7 bøker med pussige skrøner og han ble faktisk en av mellomkrigstidens mestselgende tyske forfattere. Samtidig drev han med musikk – sto i kor der også hans sanger ble brukt. Særlig denne sangen det er snakk om her, var populær – en merkelig sak på schwabisk som har tittelen ”I, wenn I Geld gnuag hätt”. Det er en helt uforståelig sak for en nordmann. Den handler om hva man skulle ha gjort om man hadde hatt nok penger. Det er en drøss med vers, og det er en snål struktur med noen ganger repetisjon av linjer, noen ganger ikke. Det er tre ulike utgaver av denne sangen – alle like merksnodige. Men altså populær – så noen må jo ha skjønt det.

Den nye teksten:
Trafikkdøden er nådeløs. Veisjefene har blod på hendene. Folket har en underlig holdning til trafikkdød og invalidisering.  Nå dør det flere i trafikken enn i krig. Dette er den verste baksida ved utviklinga – topper over ensomhet, anoreksi, stress, narkotikabruk, forurensing og you name it. Det skandaløse er at dette er et problem som relativt lett  kunne ha vært løst.Denne teksten er basert på et innslag i Dagsrevyen om en trafikkskadd mann – og hans kone. Hun hadde fått det vanskelige valget å enten ta den pleietrengende mannen hjem fra sykehjemmet – eller å skille seg. Hun valgte det siste.

Denne artikkelen ble publisert i kategorien Musikk.

Legg igjen et svar