Om “Svarte telt”

Første reaksjon

Det ble omtrentlig samme reaksjon på sangen ”Svarte telt” som på sangen ”Vi fra andre” to år tidligere. En hel del avisartikler stilte seg negative til sangen. Hver avisartikkel fikk et langt haleheng av kommentarer der omtrent minst 70 % gikk i min favør.

Adresseavisen syntes antagelig at det var litt for mange kommentarer som gikk i min favør så avisa satte opp en meningsmåling: Støtter du innholdet i teksten Svarte telt? Tolv tusen stemmer kom inn. Ca 75 % sa ja. Dette ligner folkeavstemminga i Sveits i 2013 der 80 % var imot asylinnvandring. Det stemmer også bra med tall i de største landene i Europa: 60 % av tyskerne er imot, nesten 70 % av franskmennene og ca 75 % av britene.

Den mest kuriøse reaksjonen kom fra Olavsfestdagene. Der er jeg uønsket fordi der vil man dyrke toleransen. Underlig da at de hyller Olav Digre – som tvangskristna folket med sverd. Rart at befolkningen i Trondheim lar Norges største morder hedres med sykehusnavnet St. Olavs Hospital. Vi kan like godt kalle Innherreds Sykehus for Henry Rinnans Hospital.

Den rareste kritikken ble fremført i Morgenbladet. Der blir jeg sammen med Jon Hustad beskyldt for å basere meg på tall og ikke på mennesker. Skivebom. Jeg presenterer ikke tørre tall, jeg lager sanger som forteller en personhistorie. Tall og fakta er viktig del av research, men ligger skjult i verket.

Litteraturanmelder i NRK, Marta Nordheim sier: ”Det gjer ingenting om ei bok irriterer og provoserer”. Dette er i grunnen en hovedsetning om europeisk kultur. Men nei – dette prinsippet funker ikke på innvandrere – de skal behandles annerledes. Veldig rart – for det kan da ikke være noe snålt med at det blir laga en innvandringskritisk sang i en innvandringskritisk befolkning?

Trossetrua er et religionskritisk prosjekt. For meg er det likegyldig om en ateist har lys eller mørk hudfarge, bare personen er ateist. For meg fortoner det seg like dumt å tro på dommedag enten du er fra Tønsberg eller Etiopia. Dette har ikke noe å gjøre med hudfarge, hårfarge, form på øyelokk, fordøying av melk, løpsmuskulatur eller andre rasemessige ulikheter.

To ganger nå har Antirasistisk senter fungert som PR-byrå for mine musikkutgivelser. Salget fungerer bra. Det foregår streaminger i 20 land – fra Polen til Paraguay.

Retorikk

Underlig nok så er det ingen som har avslørt de tre retoriske knepene som er brukt i sangen: For det første er det hele sett gjennom et sinn, det er tendensiøst, det er en utskjelling fra en figur, et spontant følelsesmessig utbrudd langt unna saklighet og nøytralitet. Dette kan gjøres i en sang, i motsetning til en aviskronikk eller en forelesning der det kreves mer balansert syn.
For det andre så går det fort. Ordene kommer så tett at lytteren ikke får tid til ettertanke og motforestilling på ei melding før den neste kommer.
Det tredje retoriske knepet er at teksten er laget oppå en gammel tekst for dermed usagt å si at det er sammenheng mellom migrasjonen i 70-åra og migrasjonen i dag. Elite mot folk.
Disse knepene får sangen til å trenge seg på. Til frustrasjon for noen og til begeistring for andre.

Lusemetaforer

Å sette i et ramaskrik over meldinga ”kryr som lopper og lus” er latterlig fordi det er mange metaforer med lus og lopper i omløp:
Lusekjører
Luselønn
Linselus
Kjenne lusa på gangen
Lopper i blodet
Den mest berømte lusemetaforen er Håkon Lies melding til Einar Gerhardsen: Jeg skal knekke deg som ei lus.

Metaforer kan ikke forstås logisk eller bokstavelig. De betyr noe annet enn ordene sier.
En metafor som ”Folk står som sild i tønne på torget” har ingenting med sild eller tønne å
gjøre – det er en mengdemetafor på samme vis som ”sild i boks” eller ”kryr som lopper og lus”. Hvis du trur at linselus eller lusekjører har noe med lus å gjøre så kan du ikke koden, er dårlig på språket og havner utenfor kommunikasjonen.

Metaforer kan ha ulik funksjon i en setning – hvis de er en del av subjektet så modifiserer de subjektet, for eksempel ved ”lusekjører” eller ”linselus”. Eller så kan de fungere som adverbial og modifisere verbalet: Håkon Lie sa ikke at Gerhardsen var ei lus, han sa noe om hvordan han skulle vinne over han politisk, at han skulle knekke politikken hans på samme måte som man knekker ei lus – raskt og brutalt.

Hvis uttrykkene blir brukt som predikativ, altså ved kopulative verb som for eksempel å være, så svekkes metaforen. Likevel vil de fleste skjønne at meldinger som ”Partiet er et rottereir” eller ”Friidretten er et ormebol”, ikke har noe med rotter og orm å gjøre. Omskrivinga til ”Asylsøkerne er lopper og lus” vil neppe bli tolka bokstavelig av folk som kan norsk. Å tolke metaforer bokstavelig er å stryke i lyrikk.

Samtidige hendelser

Jan:
Staten slipper tall: 5-6000 asylanter står i kø for å utplasseres i norske kommuner. Tallet er økende. Kommunene nøler fordi det er fullt, upopulært og dyrt.

Storbritannia bremser fri innvandring fra Romania og Bulgaria.

Transportarbeiderforbundet vil at Norge skal ut av EØS og Schengen pga utenlandske sjåfører som opererer på dumpinglønn, omgår kjøre- og hvilereglene og sklir rundt på blanke dekk.

Feb:
Sveits har folkeavstemming om masseinnvandring og det blir flertall for å begrense denne.

Frp foreslår at det også må holdes folkeavstemming om asylinnvandring i Norge.

Fagforbundet vil fremme forslag på LO-kongressen i mai om å ta Norge ut av EØS.

Frp i Oslo foreslå egen innvandringsetat for å bedre norskferdighetene. Fremmer også nei til barne-TV fra hjemlandet, vil øke info om norsk kultur, kreve at barna deltar i norske feiringer og bursdager. Forslaget vurderes av Høyre og andre som ikke gjennomførbart. Nedstemt.

Ny asylavtale etter lang tautrekking mellom regjeringspartiene. Alder på 24 år for henteekteskap krav om inntjening. Frustrasjon om asylbarna i NOAS, ARS og Redd Barna.

Mars:
Omskjæringsdebatten går sin livlige gang. Flere og flere både i AP og SV er skeptiske til å slippe dette til slik Høyre vil.

April:
To tredjedeler av befolkningen vil at det skal vær tiggerforbud i Norge. Regjeringen vil overlate til kommunene å ta avgjørelsen.

Per Sandberg raser mot Erna Solberg pga Høyres forslag til muslimsk skole i Oslo. Vi trenger ikke mer segregering, dette bremser integreringen. Høyre vil ikke skille mellom muslimer og kristne. AP i Oslo er i mot Høyre her.

Utsending av asylsøkere som har fått avslag på søknaden er i første kvartal økt med 120 %. De flys ut til det landet de først kom til etter Dublinavtalen.

EU mister popularitet. I Polen er mistrua på 46 %, Italia 53, Frankrike 56, Tyskland 59, UK 69 og Spania 72 %.

Mai:
Valg til EU-parlamentet gir stor framgang for de EU-skeptiske partiene. Største parti i: Frankrike (NF) Storbritannia (UKIP), Danmark (Dansk Folkeparti) og Hellas (Syriza)
Nest størst i Italia (M5S), Ungarn (Jobbik), Storbritannia (Tory) og Polen (PIS).
Også betydelige protestpartier i Nederland, Finland, Østerrike og Tyskland.

Comments are closed.